Introduksjon

Hvordan var etterkrigstida? Først og fremst den enorme gleden over at krigen var over, men også sorg over alle som hadde mistet livet, eller blitt påført skader psykisk eller fysisk. Spenningen, ville vi klare utfordringene som sto i kø? Ville vi klare å gjenopprette den økonomiske veksten fra årene før krigen, og sist men ikke minst, ville freden vare? Den store redselen for en ny krig. Konsekvensene av USAs utslipp av atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, som igjen var en trussel for verdensfreden. Mange spørsmål, og mye usikkerhet. Det eneste konkrete, som skapte samhold blant folket, var gjenoppbygging av landene, økonomisk vekst og utvikling. Ikke bare industriell vekst, men også stor vekst i barnefødsler. I lille Norge ble det i 1946 født over 70.000 barn.

I Norge etter krigen fikk Einar Gerhardsen som statsminister i en samlingsregjering, et enormt ansvar. Ansvar for alt dette usikre. Levestandarden som etter krigen lå 20 – 30 % under nivået før krigen og industrien var halvert mest på grunn av mangel på importvarer. Det som tok tid var gjenoppbygging av landet. Først ut på 50 – tallet så man enden på dette. Fortsatt var det dårlig med boplasser, da nye investeringer til produksjon ble prioritert. Forbruksvarer var det lite av, rasjoneringskort var lenge en del av hverdagen for folk flest. Dette utviklet seg til det bedre etter at vi fikk Marshallhjelpen fra USA. USAs gode økonomiske situasjon etter krigen hjalp supermakten til å oppnå mer makt og innflytelse. Dette skapte usikkerhet og redsel i Sovjetunionen. Mange land måtte benytte seg av dette økonomiske tilbudet.

Etter krigen var det for mange land viktig med vedvarende fred, og mange meldte seg inn i NATO. Norge ble medlem i 1949. Mye av frykten var Stalins opprettelse av kommunistregimer i Øst – og sentral Europa. Dette skapte frykt for en ny krig, og NATO ble et viktig ledd for trygghet.

På 70 – tallet protesterte ungdommen mot Vietnamkrigen, et autoritært utdanningssystem og velferdssamfunn. På samme tid en enorm utvikling også for kvinnene. Kvinnesaken blomstret, og mange kvinner gikk ut i arbeidslivet og tok utdannelse. Likestillingsloven ble vedtatt i 1978.

Velferden i Norge ble bedre og bedre, og etter at oljen kom i 1969 har landet hatt en enorm økonomisk vekst, som har ført til en utrolig bra levestandard. Norge har heller ikke følt seg tvunget til EU – medlemskap, antagelig på grunn av den gode økonomien, men EØS avtale ble imidlertid inngått sammen med Island og Liechtenstein i 1994.

I teksten som kommer her skal vi se på Norge under fire av etterkrigstidas statsministere; Einar Gerhardsen, Per Borten, Kåre Willoch og Gro H. Brundtland. Vi skal gi et innblikk i hvordan de og deres politikk har vært med på å forme det Norge vi har i dag.

Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland


Hun ble født 20. april 1939 i Bærum, hun er datter av tidligere statsråd Gudmund Harlem og Inga Brynolf.
9. desember1960 giftet hun seg med forsker og Høyre mann, Arne Olav Brundtland (født i 1936)
Hun var ikke engang fylt 1 år da andre verdenskrig brøt ut i Norge, hun og hennes bror bodde store tider av denne perioden i Sverige hos sin mormor. Foreldrene hennes var sterkt antinazistisk og var aktive i motstandskampen, de fulgte Nygaardsvold- regjeringen til Tromsø.

Som bakgrunn har hun:
• Medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 1936
• Master of public health- Harvard University, USA, 1965
• Miljøvernminister 1974-1979
• FN’ s kvinneår, hun ble valgt som nestleder for Arbeiderpartiet, som den første kvinnelige, 1975
• Generalsekretær i WHO (worlds helath organisation), 1998

Hun er kjent for å være Norges første kvinnelige statsminister. Hun satt som statsminister i 3 perioder;
• 4. februar 1981- 14. oktober 1981
• 9. mai 1986- 16. oktober 1989
• 3. november 1990- 24. oktober 1996



Hun ble sett på som en kvinne med sterke meninger og holdninger, med andre ord en hard kvinne, men som samtidig kunne felle en tåre i all entusiasmen.
Hun er kjent for å ha heftige diskusjoner med tidligere statsminister Kåre Willoch, som satt som statsminister mellom Gro’s første og andre periode som statsminister. Hun ga politikken en miljø- og kvinnepolitikk som også ble gjeldende internasjonalt.



På 1980 tallet var det jappetid i både Norge og resten av verden. Det at det var lett å lånefinansiere et høyt privat forbruk og det skapte jappetida. Staten hadde store oljeinntekter, men tidlig i 1986 skjedde det et dramatisk fall i oljeprisene, og økonomien måtte strammes inn og Willoch regjeringen kom med en tiltaksplan. Blant annet skulle bensinavgiften økes, og Ap var blant dem som kritiserte tiltakene mest. Regjeringen viste ikke spesielt mye vilje til kompromiss om tiltakene og det førte til at Ap stemte mot forslaget. Willoch bestemte seg for å stille kabinettspørsmål, som ble et nederlag for dem, og Gro ble statsminister i 1986.

Foran stortingsvalget i 1993 viste det seg at de økonomiske snuoperasjonene som Gros regjeringer hadde gjennomført etter 1986 hadde gitt resultater. Med at renten hadde blitt lavere og reallønna hadde økt.

Landbruk
Igjennom hele etterkrigstiden har det gått nedover med det norske landbruket og Gros statsministerperioder er ikke noe unntak. Det blir færre gårdsbruk med husdyr, men en trend siden Gros statsminister periode er at det er stor oppgang i kylling produksjon.



Arbeidsledighet, sosiale forhold og velferd under Gro Harlem Brundtlands tre regjeringsperioder (1981, 1986-89 og 1990-96)

Brundtland overtok partiledervervet i Arbeiderpartiet for første gang i april 1981, etter at landets største parti var truet. Nordli, som da var statsminister måtte gå av på grunn av sykdom. Det endte opp med at Gro Harlem Brundtland overtok regjeringen som Norges første kvinnelige statsminister. Som statsminister ga hun politikken en miljø- og kvinneprofil som også gjorde seg gjeldende internasjonalt. Hun var sterkt opptatt av hva som kunne gjøres for å unngå uønskede svangerskap. Samtidig var hun opptatt av helsespørsmål og barnas velferd. Under hennes første periode som statsminister skjøt industrien og utflyttingen fart, samtidig som det ble nye og økende oljeinntekter. Det var en del arbeidsledighet I denne perioden, men sank ikke før Willoch kom til makten.

Gro Harlem Brundtlands andre regjeringsperiode var fra 1986-89. Perioden fra 1987 preget en sterkere økonomisk innstramming enn den hun hadde felt Willoch på I 1986. Dette førte til at arbeidsledigheten økte eksplosjonsartet til rekordnivået på offisielle 180 000 i 1993. Under denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Etter dette begynte EFs valutasamarbeid å føre lavere renter, økende oljepriser og det ble synkende arbeidsledighet i Norge. Under sin andre regjeringsperiode lanserte hun ”kvinneregjeringen” med over 40 prosent kvinner. Etter dette har alle regjeringer hatt en kvinneandel på minst 40 prosent. I de siste ti årene har kvinneandelen blant stortingsrepresentantene økt kraftig, men stagnerte litt på 36 prosent ved de to siste stortingsvalgene fram til 2004.



Hun ble statsminister igjen for tredje gangen i 1990-96. Det var under denne perioden at hennes gjennomførte regjeringer etter 1986 endelig hadde gitt resultater. Renten var blitt lavere, reallønnen hadde økt og arbeidsledigheten hadde sunket.



Arbeidsledigheten i prosent fra 1980.
Under den kraftige vekstperioden falt arbeidsledigheten ned til ca. 2 %. Den holdt seg på dette nivået ut 1987, for så stige raskt opp til etterkrigstidens høyeste nivå på ca. 6 % i 1992. Men sank på slutten av Brundtlands siste regjeringsperiode som resultat av hennes tidligere perioder etter 1986.



”Norge i verden”
Gros regjeringstid fra 1986-89 var preget av jappetid, som blant annet førte til hennes regjeringsperiode. Men også av Tsjernobyl-ulykka 26. april i 1986, som spredde relativt mye radioaktivt nedfall over Norge.

Gros regjerings periode fra 1990-96 inneholdt en EU av stemning i 1994 der Gro var sterkt involvert på ja-siden. Men hun rettet seg etter folkets nei, og var med på å utforme EØS-avtalen i sted for EU-medlemskap.
I 1990 til 1991 var Norge med som en av koalisjonsstyrkene i Golfkrigen i Irak.
Osloavtalen fra august i 1993 var et gjennombrudd i forhandlingene mellom Palestina og Israel.
Norge deltok med 4400 soldater til United Nations Protection Force(UNPROFOR) i Bosnia- krigen på første halvdel av 90-tallet. Norge bidrog da med feltsykehus, logistikkbataljon, trafikkstyringsavdeling, helikopteravdeling og observatører.

Einar Gerhardsen

Einar Gerhardsen 1897-1987




Vokste opp som ett av fire barn i en arbeiderfamilie i Kristiania. Faren arbeidet ved vegvesenet. Einar fulgte farens fotspor. Etter en folkeskoleeksamen og tilfeldige jobber ble han i 1915 anleggsarbeider i vegvesenet i Kristiania, og i 1920 ble han formann i Vegvesenets arbeiderforening.

Som 17 åring gikk han på møter i Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse. Han startet for alvor i Arbeiderpartiets revolusjonære periode i 1920-årene. Flere ganger ble han tiltalt og straffet for aksjoner mot det borgerlige samfunnet. Han mente at arbeiderfolkets kår var for dårlige, og han ville ha slutt på det han mente var nedverdigende og urettferdig behandling av middelklasse samfunnet. På 30-tallet fulgte han partiets overgang i reformvennlig retning.

Under krigen kom han med i motstandsbevegelsen, og ble senere satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. Hjemmefronten fikk en Gestapo offiser til å sende Gerhardsens tilbake til Norge i 1944, der han la grunnlaget for sin første periode som statsminister.
Han var forholdsvis ukjent for nordmenn flest da han dannet sin første regjering. Gerhardsen fremstod som gjenreisningens mann i en periode preget av økonomisk vekst, oppbygningen av forbindelser til utlandet, oppbygningen av velferdsstaten, NATO- medlemskap og relativt politisk harmoni.

I perioden 1945-1965 ledet Gerhardsen 4 regjeringer. Til sammen 17 år styrte han Norge, lenger enn noen annen statsminister. Han var også leder for Arbeiderpartiet i 20 år fra 1945 til 1965. Han var i stor grad et politisk menneske, men han følte seg som en arbeider, og han holdt fast på det folkelige.

Han trakk seg ut av politikken i 1969, men fortsatte og være aktiv. Som pensjonist gav han ut sine politiske memoarer og ble en ettertraktet foredragsholder.

Einar Gerhardsen preget gjenoppreisningen av Norge etter krigen og blir av mange betegnet som den mest betydningsfulle politikeren på 1900-tallet. Han ble kalt Landsfaderen.


Norge under Gerhardsen (1945-1965)
Den felles fienden under den tyske okkupasjonen svekket klassestridighetene som hadde dominert i mellomkrigstiden. Arbeiderpartiet fikk rent parlamentarisk flertall ved det første etterkrigsvalget og brukte sin innflytelse til å starte innføringen av en sosialistisk planøkonomi. Motstanden mot planøkonomi fra borgerlig side, sammen med Norges sikkerhetspolitiske allianse med USA, førte imidlertid til at det økonomiske systemet forble grunnleggende kapitalistisk. Under gjenreisningen ble økonomien styrt av strenge statlige reguleringer, men fra begynnelsen av 1950-årene fikk det private næringslivet friere vilkår, og velferdsstaten ble bygd ut. Goder som privatbiler, husholdningsmaskiner, vannklosetter, fjernsyn og feriereiser ble tilgjengelige for nesten alle. Norsk industri og skipsfart nøt godt av oppgangstider i internasjonal økonomi, og det ble investert mye i kraftkrevende storindustri. Samtidig skjedde det en omfattende modernisering av landbruk, skogbruk og fiske. Økonomisk bar perioden preg av en kontinuerlig sterk årlig vekst på over tre prosent i hele Vest-Europa. Veksten førte til at arbeidsløsheten ble avskaffet og fattigdommen drastisk redusert.
Staten satset sterkt på undervisningssektoren, slik at langt flere enn tidligere fikk utdannelse ut over grunnskolen. Kulturelt var dette NRK-monopolets storhetstid, nesten hele befolkningen ble bundet sammen av de felles erfaringene som mediene gav dem.
De sterkeste protestene mot arbeiderpartistyret i 1950-årene kom fra kristenfolket, som mislikte arbeiderbevegelsens liberale syn på prevensjon, seksualmoral, abort og kristendomsundervisningen i skolen. Ellers var folk på venstresiden misfornøyde med opprustningen og atomvåpenpolitikken i NATO, og noen av dem stiftet Sosialistisk_Folkeparti (Senere Sosialistisk venstreparti/SV) i 1961.








Statistikk som bygger på oppgaver fra arbeidsformidlingen gir ikke noe fullstendig bilde av den totale arbeidsløshet, da det er en frivillig sak om en person som er arbeidsløs vil melde seg ved arbeidskontorene.







Sosial trygd og omsorg som kom til under Gerhardsens tid

Ut ifra disse opplysningene ser du Velferdsstaten, Norge. Du ser alle trygdene som har blitt innført opp gjennom tidene, og som videre peker på den stigende statistikken som du ser ovenfor. Gjennom tidene og helt til nå har alle vært enige om å ta vare på velferdsstaten, Norge. Dette ser du stemmer ved at statistikken viser at offentlige utgifter til sosiale formål øker og øker hele tiden.

• Fra 1. januar 1971 ble arbeidsledighetstrygden inkorporert i folketrygden.

• Barnetrygd ble innført i 1946.

• De forskjellige ulykkestrygder ble avløst av en felles yrkesskadetrygd ved lov om yrkesskadetrygd av 1958, som trådte i kraft 1. januar 1960.

• I 1961 ble trygden utvidet til å omfatte befal og menige i forsvaret.

• Fra 1. januar 1971 kommer nye yrkesskader inn under folketrygden, og utgiftene inngår i folketrygdens sykestønad, uførepensjon og etterlattepensjon.

• Alderstrygd ble innført i 1936 for alle ved fylte 70 år.
Fra 1. januar 1967 ble alderstrygden inkorporert i folketrygden.

• Uføretrygd ble innført i 1960.
Uføretrygden ble inkorporert i folketrygden fra 1. januar 1967.

• Forsørgertrygd for barn ble innført ved lov av 1957, og ordningen ble noe utvidet i 1963.

• Enke- og morstrygd trådte i kraft fra 1965.
Denne forsørgertrygden ble inkorporert i folketrygden fra 1. januar 1967.

• Lov om folketrygd ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. Folketrygden avløste den tidligere alderstrygd, uføretrygd, enke- og morstrygd, forsørgertrygd for barn, samt attføringshjelpen. Fra 1., januar 1971 ble også syketrygden, arbeidsledighetstrygden og yrkesskadetrygden innlemmet i folketrygden. Folketrygdens formål er å gi støtte ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Trygden yter også støtte til ugifte mødre.
Folketrygden omfatter - med få unntak – alle som er bosatt i landet.

• Pensjonstrygd for sjømenn ble vedtatt i 1948, pensjonstrygd for skogsarbeidere i 1951 og for fiskere i 1957. Etter at folketrygden ble innført er pensjonstrygdens hovedoppgave å yte alderspensjon til personer under 67 år. Pensjonsalderen i de tre ordningene er henholdsvis 60 år (med visse unntak), 63 år og 62 år. I enkelte tilfeller kan det ytes etterlattepensjon.


”Norge i verden”
Ute i verden var det like etter 2. verdenskrig fred før konflikten mellom sovjetunionen og USA overtok med den kalde krigen og en rekke ”stedfortrederkriger”. Norge godtok Marshallhjelpen fra USA i form av gaver og lån sammen med 18 andre vest europeiske land. Dette førte også på lang sikt til en bedring av økonomien.
Norge gikk inn i FN og NATO og velger derfor side i den kalde krigen. Både militært og politisk utgjør deltakelsen i NATO-samarbeidet kjernen i norsk sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig at NATO opprettholder sin sentrale stilling i europeisk sikkerhet, fordi vi som fullverdig medlem kan delta helt ut i samarbeidet.
1940-årene
• Tiåret overskygges fullstendig av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år, og etterlater seg enorme ødeleggelser, og arr som aldri vil gro
o Nürnbergprosessene gjennomføres etter krigen.
• FN, NATO og Europarådet opprettes
• Staten Israel og Folkerepublikken Kina opprettes.
• Den kalde krigen innledes med blokaden av Berlin.
1950-årene
• Korea-krigen raser fra 1950-1953
• Sovjetunionen og Storbritannia får atomvåpen
• Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 nasjoner og gis medlemskap i NATO
• Militæralliansen Warszawapakten ble opprettet
• Opprør i Ungarn, som ender med at Warszawapakten invaderer landet.
• Suezkrisen utspiller seg
• Det europesiske fellesskap (EF) trer i virksomhet.
1960-årene
• Cubakrisen ryster verden.
• Vietnamkrigen bryter ut
• Seksdagerskrigen bryter ut og vinnes av Israel.



Kilder: http://no.wikipedia.org
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/234937/234938/422126/Norge-og-NATO.html?id=271584
http://historie.cappelen.no/historie2/kap10/
http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialistisk_Folkeparti
http://www.ssb.no/histstat/hs1978/hs1978.pdf

Per Borten

Per Bortens stortingsperiode varte fra 1965 til 1971. Verdensbildet var da veldig preget av den kalde krigen, enda i sjokk av Cuba-krisen. USA og Sovjetunionen konkurrerte begge om å få den første mannen på månen, og verden sto stille en varm junidag i 1969 når Neil Armstrong satt det første, viktige steget for menneskeheten.

Økonomisk bar perioden preg av en kontinuerlig sterk årlig vekst ikke bare i Norge, men i hele Europa, og økte i en utrolig fart når oljeindustrien kom på banen på slutten av 60-tallet.
I juni 1970 ble offentligheten kjent med at det var gjort et gigantisk oljefunn i Nordsjøen. Det var funnet en elefant. Dette er navnet oljeindustrien har på oljefunn hvor det kan utvinnes minst 500 millioner fat olje. Den årlige oljeproduksjonen fra Ekofisk ville bli dobbelt så stor som det innenlandske oljeforbruket. Norge ville i løpet av få år bli et oljeeksporterende land. Det hadde ingen drømt om.

Norge hadde alltid stått med USAs side når det gjaldt den Kalde Krigen, men mange endret synspunkt når USA blandet seg inn i konflikten mellom nord- og Sør-Vietnam. I USAs øyne var alle land med kommunistisk styre satan selv, og mens USA støttet Sør-Vietnam med både våpen og styrker gjorde Sovjetunionen og Kina akkurat det samme med Nord-Vietnam. Man kan si at Vietnamkrigen var både en krig mellom Nord- og Sør-Vietnam, men også mellom USA og Sovjetunionen. Resten av verden var publikum, der mange satt med blomster i håret, gitaren i fanget, jointen i munnen og sang på Cumbayá. Krigen avsluttes med tap for USA og Sør-Vietnam.

Etter 2-3 generasjoner der husmorrollen hadde vært dyrket som felles ideal, tok flertallet av kvinnene seg lønnet arbeid utenfor hjemmet Nye holdninger til skilsmisse, ugift samliv og seksualitet, radikalt forskjellige fra de dominerende holdningene hos generasjonene før, fikk gjennomslag i denne perioden.

Masseturisme til utlandet vokste i denne perioden frem, parallelt med at innvandring fra land i den 3. verden førte til større etnisk og kulturelt mangfold og til en revurdering av den tidligere mer enhetlige kulturelle identiteten.



Per Borten

Per Borten ble født 3. april 1913 i Flå (nå Melhus). Foreldrene var gårdbrukere og han ble selv utdannet agronom. En stund etter at han avsluttet sin utdanning ved Ås landbrukshøyskole på Hamar i 1939, ble han ansatt som herredsagronom i Alvdal og Folldal. Etter to år flyttet han tilbake til hjembygda, og ble sekretær i Sør-Trøndelag landbruksselskap. Senere Ble han forsyningsinspektør i fylket, og i 1946 fylkesagronom i tekniske fag.

Borten var med på å gjenoppreise Bondepartiet i etterkrigsårene, i 1945 ble han valgt til ordfører i Flå kommunestyre. Han beholdt stillingen helt til han forlot kommunestyret i 1955.

I 1949 ble Borten valgt til stortingsrepresentant for bondepartiet i Sør-Trøndelag. Han var en politiker med sans for helhetlig politikk, og i 1954 ble han valgt inn i Bondepartiets sentralstyre, og han var partiets formann far 1955 til 1967.
Bondepartiet byttet navn til Senterpartiet i 1957. På Bortens initiativ var Senterpartiet i 1963 først ute med å åpne landsmøtene for pressen.
Ved hvert valg fra 1953 til 1973 ble Borten gjenvalgt til Stortinget, og var odelstingpresident i periodene: 1961-1965 og 1973-1977.
Han ble formann i partiets stortingsgruppe i 1958, og satt som parlamentarisk leder til 1965 og igjen fra 1971 til 1973.

Borten ble utpekt til å lede en koalisjonsregjering utgått fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. 12. oktober 1965 overtok han etter Einar Gerhardsens siste Arbeiderpartiregjering.
Han hadde en åpen lederstilling i regjeringsarbeidet. Det var bred enighet om mange saker, blant annet folketrygden som kom i 1966. Han engasjerte seg sterkt for å sikre nasjonal styring av oljeutvinningen i Nordsjøen og inntektene derfra.

Borten var tidlig opptatt av ressurshensyn og miljøvern.
Enkelte betegnet Borten som Uklar, fordi han sjelden svarte ja eller nei. Han var opptatt av å se alle sider ved en sak, og fryktet det ensporede og ekstreme.

I 1970 satte spørsmålet om Norge skulle søke medlemskap i EEC (EF) de fleste andre politiske saker i skyggen. Flere i Borten-regjeringen ønsket å arbeide aktivt for et medlemskap, og befolkningstallet var delt omtrent på midten i spørsmålet om et eventuelt medlemskap i EEC. Det var et klart flertall for medlemskap i sentrale strøk og i pressen.
Den stadig mer aktuelle EEC saken gjorde at spenningen i regjeringen økte.
19, februar 1971 ble det skrevet i Dagbladet at et fransk medlemskap av EEC-kommisjonen hadde uttalt at man neppe ville godta varige særordninger for det norske landbruket om Norge ble med i EEC. Synspunktene var allerede kjente, og det meldt at opplysningene var et brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og at kilden lå hos den øvre kretsen av toppolitikere.
Det ble kjent at kilden var Statsministerens kontors presseråd. Dokumentet som Dagbladet fikk tilgang til var ikke stemplet ”hemmelig” men bare ”fortrolig”, og innholdet kunne derfor omtales overfor utenforstående.
Det kom fram at Borten noen dager i forveien av presseoppslaget hadde vist det ”fortrolige” dokumentet til den daglige lederen i folkebevegelsen mot EEC (Arne Haugestad), og på bakgrunn av dette Borten ut og sa at han ikke var kilden til Dagbladet.
Det ble funnet rystende at Borten hadde utelatt og offentlig uttale at han hadde vist dokumentet til Haugestad.

Koalisjonspartnerne ønsket Borten ut av regjeringen, og 2. mars leverte han regjeringens avskjedssøknad.
Bortens regjering overlot makten til Trygve Bratlies Arbeiderpartiregjering 17. mars 1971, etter at Kristelig Folkepartis Kjell Bondevik hadde misslykkes i å danne en ny koalisjonsregjering. Borten gikk nå tilbake som leder av Senterpartiets stortingsgruppe, men ble ikke gjenvalgt i 1973.

Etter et nei - flertal i folkeavstemmingen om EEC i september i 1972, arbeidet Borten for en ren Senterpartiregjering som skulle lede forhandlingene med EEC om en handelsavtale. Dette gikk ikke Bortens vei, og det resulterte i at Lars Korvalds koalisjonsregjering 1972 – 1973.

Familien Borten flyttet tilbake til Melhus i 1971, og Borten takket nei til gjenvalg til Stortinget i 1977. Og i 1979- 1983 var han igjen kommunestyremedlem i hjemkommunen og formann i landbruksnemnda.

Borten engasjerte seg i samfunnsdebatten helt til han døde 20. januar 2005.

1965-1970
Hva skjedde i verden i perioden Per Borten var statsminister i Norge?

- 1965: Året Per Borten ble statsminister, herjet Vietnamkrigen i Vietnam.
- Det samme året ble rettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. og 300 andre arrestert i Alabama, USA.
- 1966: The Beatles er regjerer i musikkverden. The Beatles medlemmet John Lennon uttaler: «vi er mer populære enn Jesus». Dette skapte reaksjoner i USA.
- 1969: John Lennon og hans kone Yoko Ono starter sin bed-in i Montreal. Dette omhandlet fredsbevegelsen, spesielt mot Vietnamkrigen. Dette skaper stor oppsikt.
- Woodstock- festivalen åpner for første gang i Bethel, New York. Hele 500 000 mennesker samlet seg, og hadde mottoet: «Three days of peace, music and love».
- Hippie- bevegelsen startet i USA. De protesterte mot vietnamkrigen, men de ble også sett på som moteskapere for sitt særegne image.


Det som berørte Norge mest av det som foregikk i verden mellom 1965-71, var nok Vietnamkrigen. Norge ble på mange måter påvirket av det som skjedde i Vietnam. Norges folk hadde delt meninger. Noen politikere var for Vietnamkrigen, mens andre var imot. Dette kan kanskje sammenlignes med Irak-krigen i dag. Noen politiske partier er imot at norske soldater skal sendes til Irak, mens andre er for.

Kåre Willoch

Under Kåre Willoch sin Statsminister tid: 1981-86

• Ronald Reagan er president i USA.
• Prins Charles og Diana gifter seg i London
• Jappetid – folk er overopptatt av penger – statussymboler er viktig
• Mennesket får for første gang muligheten til å få et kunstig hjerte
• Nobelprisvinnere: Desmond Tutu og Lech Walesa.
• AIDS-virus oppdaget.
• Live Aid konserter opprettes som tiltak mot fattigdom.
• Gorbatsjov og Reagan blir enige om å ta opp forhandlinger om kontrollen over strategiske kjernefysiske våpen og om menneskerettighetene.
• Tsjernobyl-ulykken: alvorlig ulykke ved atomkraftverk i Tsjernobyl i Ukraina.
• USAs romferge Challenger eksploderer.
• Engangskameraet fra Fuji er kommet på markedet.
• Greenpeace kjemper mot forurensning.
• Atomkappløp mellom USA og Sovjetunionen.
• Gjenvinning ble et viktig tema for mange og et initiativ for planeten ble tydelig prioritert.




Kåre Willoch.

Willoch ble født 3. oktober 1928 i et middelklassehjem i Aker, Akershus. Lite er skrevet om hans bakgrunn og familie, bortsett fra foreldrene hans; sønn av disponent Haakon Isaachsen Willoch (1896-1955) og cand. mag. Agnes Christine Saure (1895-1994) (http://epos.stortinget.no/Biografi.aspx?initialer=K%C3%85WI), og hans bror Jan, som var formann I Riksmålsforbundet.
I 1954 giftet han seg med Anne Marie Jørgensen.

I vennegjengen ble han tidlig en ener. Når de var på hytteturer gikk det ofte i spørrekonkurranser på kveldene, men etter hvert ble dette kjedelig ettersom Kåre alltid vant. Kameratene bestemte seg for å lure ham, så de sendte han ut for å lage skiløype rundt et tjern. Da Willoch var ute, pugget de svar fra spørreboka som helter. For etter kveldsmaten skulle de endelig vinne. Selvfølgelig klarte de ikke det, Kåre vant som vanlig.

Willoch studerte ved Bestum Folkeskole, og senere ved KG, før gymnasium i Uppsala. Han tok examen artium ved Ullern Gymnasium, før han gikk videre til UiO. Han fikk en utdannelse innen sosialøkonomi, og fikk tidlig jobb som sekretær i Norges Rederiforbund (1951-1952) og konsulent Norges Industriforbund (1954-1963).
I 1963 fikk han jobben som generalsekretær i Høyre, og denne beholdt han fram til -65. På samme tid, fra 1958-89 var han også stortingsrepresentant, og i -63 og fra 1965-70 hadde han stillingen som handelsminister. Fra samme år av fikk han jobben som formann i Høyre, og denne hadde han i fire år.
Statsministerjobben kom først 14. oktober 1981, og varte til 9. mai 1998.
( http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/79839 )
(Linken i avsnittet over viser utfyllende liste over alle verv og lignende, se den)
Willoch var i flere tiår Norges ledende, konservative politiker, og flere varige forandringer innen Norsk politikk ble innført i løpet av hans periode. Han viste tidlig usedvanlige evner som politiker, og satte fort sitt preg på arbeidet og debattene i Stortinget.
Da Kåre var statsminister hadde han egen telefonlinje til høyres sekretariat. Linjen ble brukt så mye at den ble kalt for ”Busy Bee”. Han brukte telefonen for å sette folk i arbeid, ifølge Lars Roar Langslet sin bok Fra innsiden, måtte alt annet arbeid bare legges dødt når Kåre hadde gitt beskjed om annet viktig arbeid som måtte gjøres. Langslet sier at, hvis bare halvparten av beskjedene de fikk hadde blitt fulgt opp, ville Norge vært et bedre land
Et av Willochs mest kjente sitater, som han ikke vil vedkjenne seg ved; Nu går alt så meget bedre.

De senere år har Willoch engasjert seg særlig i Israel- Palestinakonflikten, som en skarp kritiker av Israels okkupasjon og ulovlige bosetting på okkupert land.
Film hvor Willoch og Rødner debatterer Midtøsten-konflikten;