Økonomisk bar perioden preg av en kontinuerlig sterk årlig vekst ikke bare i Norge, men i hele Europa, og økte i en utrolig fart når oljeindustrien kom på banen på slutten av 60-tallet.
I juni 1970 ble offentligheten kjent med at det var gjort et gigantisk oljefunn i Nordsjøen. Det var funnet en elefant. Dette er navnet oljeindustrien har på oljefunn hvor det kan utvinnes minst 500 millioner fat olje. Den årlige oljeproduksjonen fra Ekofisk ville bli dobbelt så stor som det innenlandske oljeforbruket. Norge ville i løpet av få år bli et oljeeksporterende land. Det hadde ingen drømt om.
Norge hadde alltid stått med USAs side når det gjaldt den Kalde Krigen, men mange endret synspunkt når USA blandet seg inn i konflikten mellom nord- og Sør-Vietnam. I USAs øyne var alle land med kommunistisk styre satan selv, og mens USA støttet Sør-Vietnam med både våpen og styrker gjorde Sovjetunionen og Kina akkurat det samme med Nord-Vietnam. Man kan si at Vietnamkrigen var både en krig mellom Nord- og Sør-Vietnam, men også mellom USA og Sovjetunionen. Resten av verden var publikum, der mange satt med blomster i håret, gitaren i fanget, jointen i munnen og sang på Cumbayá. Krigen avsluttes med tap for USA og Sør-Vietnam.
Etter 2-3 generasjoner der husmorrollen hadde vært dyrket som felles ideal, tok flertallet av kvinnene seg lønnet arbeid utenfor hjemmet Nye holdninger til skilsmisse, ugift samliv og seksualitet, radikalt forskjellige fra de dominerende holdningene hos generasjonene før, fikk gjennomslag i denne perioden.
Masseturisme til utlandet vokste i denne perioden frem, parallelt med at innvandring fra land i den 3. verden førte til større etnisk og kulturelt mangfold og til en revurdering av den tidligere mer enhetlige kulturelle identiteten.
Per Borten
Per Borten ble født 3. april 1913 i Flå (nå Melhus). Foreldrene var gårdbrukere og han ble selv utdannet agronom. En stund etter at han avsluttet sin utdanning ved Ås landbrukshøyskole på Hamar i 1939, ble han ansatt som herredsagronom i Alvdal og Folldal. Etter to år flyttet han tilbake til hjembygda, og ble sekretær i Sør-Trøndelag landbruksselskap. Senere Ble han forsyningsinspektør i fylket, og i 1946 fylkesagronom i tekniske fag.
Borten var med på å gjenoppreise Bondepartiet i etterkrigsårene, i 1945 ble han valgt til ordfører i Flå kommunestyre. Han beholdt stillingen helt til han forlot kommunestyret i 1955.
I 1949 ble Borten valgt til stortingsrepresentant for bondepartiet i Sør-Trøndelag. Han var en politiker med sans for helhetlig politikk, og i 1954 ble han valgt inn i Bondepartiets sentralstyre, og han var partiets formann far 1955 til 1967.
Bondepartiet byttet navn til Senterpartiet i 1957. På Bortens initiativ var Senterpartiet i 1963 først ute med å åpne landsmøtene for pressen.
Ved hvert valg fra 1953 til 1973 ble Borten gjenvalgt til Stortinget, og var odelstingpresident i periodene: 1961-1965 og 1973-1977.
Han ble formann i partiets stortingsgruppe i 1958, og satt som parlamentarisk leder til 1965 og igjen fra 1971 til 1973.
Borten ble utpekt til å lede en koalisjonsregjering utgått fra Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. 12. oktober 1965 overtok han etter Einar Gerhardsens siste Arbeiderpartiregjering.
Han hadde en åpen lederstilling i regjeringsarbeidet. Det var bred enighet om mange saker, blant annet folketrygden som kom i 1966. Han engasjerte seg sterkt for å sikre nasjonal styring av oljeutvinningen i Nordsjøen og inntektene derfra.
Borten var tidlig opptatt av ressurshensyn og miljøvern.
Enkelte betegnet Borten som Uklar, fordi han sjelden svarte ja eller nei. Han var opptatt av å se alle sider ved en sak, og fryktet det ensporede og ekstreme.
I 1970 satte spørsmålet om Norge skulle søke medlemskap i EEC (EF) de fleste andre politiske saker i skyggen. Flere i Borten-regjeringen ønsket å arbeide aktivt for et medlemskap, og befolkningstallet var delt omtrent på midten i spørsmålet om et eventuelt medlemskap i EEC. Det var et klart flertall for medlemskap i sentrale strøk og i pressen.
Den stadig mer aktuelle EEC saken gjorde at spenningen i regjeringen økte.
19, februar 1971 ble det skrevet i Dagbladet at et fransk medlemskap av EEC-kommisjonen hadde uttalt at man neppe ville godta varige særordninger for det norske landbruket om Norge ble med i EEC. Synspunktene var allerede kjente, og det meldt at opplysningene var et brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og at kilden lå hos den øvre kretsen av toppolitikere.
Det ble kjent at kilden var Statsministerens kontors presseråd. Dokumentet som Dagbladet fikk tilgang til var ikke stemplet ”hemmelig” men bare ”fortrolig”, og innholdet kunne derfor omtales overfor utenforstående.
Det kom fram at Borten noen dager i forveien av presseoppslaget hadde vist det ”fortrolige” dokumentet til den daglige lederen i folkebevegelsen mot EEC (Arne Haugestad), og på bakgrunn av dette Borten ut og sa at han ikke var kilden til Dagbladet.
Det ble funnet rystende at Borten hadde utelatt og offentlig uttale at han hadde vist dokumentet til Haugestad.
Koalisjonspartnerne ønsket Borten ut av regjeringen, og 2. mars leverte han regjeringens avskjedssøknad.
Bortens regjering overlot makten til Trygve Bratlies Arbeiderpartiregjering 17. mars 1971, etter at Kristelig Folkepartis Kjell Bondevik hadde misslykkes i å danne en ny koalisjonsregjering. Borten gikk nå tilbake som leder av Senterpartiets stortingsgruppe, men ble ikke gjenvalgt i 1973.
Etter et nei - flertal i folkeavstemmingen om EEC i september i 1972, arbeidet Borten for en ren Senterpartiregjering som skulle lede forhandlingene med EEC om en handelsavtale. Dette gikk ikke Bortens vei, og det resulterte i at Lars Korvalds koalisjonsregjering 1972 – 1973.
Familien Borten flyttet tilbake til Melhus i 1971, og Borten takket nei til gjenvalg til Stortinget i 1977. Og i 1979- 1983 var han igjen kommunestyremedlem i hjemkommunen og formann i landbruksnemnda.
Borten engasjerte seg i samfunnsdebatten helt til han døde 20. januar 2005.
1965-1970
Hva skjedde i verden i perioden Per Borten var statsminister i Norge?
- 1965: Året Per Borten ble statsminister, herjet Vietnamkrigen i Vietnam.
- Det samme året ble rettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. og 300 andre arrestert i Alabama, USA.
- 1966: The Beatles er regjerer i musikkverden. The Beatles medlemmet John Lennon uttaler: «vi er mer populære enn Jesus». Dette skapte reaksjoner i USA.
- 1969: John Lennon og hans kone Yoko Ono starter sin bed-in i Montreal. Dette omhandlet fredsbevegelsen, spesielt mot Vietnamkrigen. Dette skaper stor oppsikt.
- Woodstock- festivalen åpner for første gang i Bethel, New York. Hele 500 000 mennesker samlet seg, og hadde mottoet: «Three days of peace, music and love».
- Hippie- bevegelsen startet i USA. De protesterte mot vietnamkrigen, men de ble også sett på som moteskapere for sitt særegne image.
Det som berørte Norge mest av det som foregikk i verden mellom 1965-71, var nok Vietnamkrigen. Norge ble på mange måter påvirket av det som skjedde i Vietnam. Norges folk hadde delt meninger. Noen politikere var for Vietnamkrigen, mens andre var imot. Dette kan kanskje sammenlignes med Irak-krigen i dag. Noen politiske partier er imot at norske soldater skal sendes til Irak, mens andre er for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar