Vokste opp som ett av fire barn i en arbeiderfamilie i Kristiania. Faren arbeidet ved vegvesenet. Einar fulgte farens fotspor. Etter en folkeskoleeksamen og tilfeldige jobber ble han i 1915 anleggsarbeider i vegvesenet i Kristiania, og i 1920 ble han formann i Vegvesenets arbeiderforening.
Som 17 åring gikk han på møter i Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse. Han startet for alvor i Arbeiderpartiets revolusjonære periode i 1920-årene. Flere ganger ble han tiltalt og straffet for aksjoner mot det borgerlige samfunnet. Han mente at arbeiderfolkets kår var for dårlige, og han ville ha slutt på det han mente var nedverdigende og urettferdig behandling av middelklasse samfunnet. På 30-tallet fulgte han partiets overgang i reformvennlig retning.
Under krigen kom han med i motstandsbevegelsen, og ble senere satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. Hjemmefronten fikk en Gestapo offiser til å sende Gerhardsens tilbake til Norge i 1944, der han la grunnlaget for sin første periode som statsminister.
Han var forholdsvis ukjent for nordmenn flest da han dannet sin første regjering. Gerhardsen fremstod som gjenreisningens mann i en periode preget av økonomisk vekst, oppbygningen av forbindelser til utlandet, oppbygningen av velferdsstaten, NATO- medlemskap og relativt politisk harmoni.
I perioden 1945-1965 ledet Gerhardsen 4 regjeringer. Til sammen 17 år styrte han Norge, lenger enn noen annen statsminister. Han var også leder for Arbeiderpartiet i 20 år fra 1945 til 1965. Han var i stor grad et politisk menneske, men han følte seg som en arbeider, og han holdt fast på det folkelige.
Han trakk seg ut av politikken i 1969, men fortsatte og være aktiv. Som pensjonist gav han ut sine politiske memoarer og ble en ettertraktet foredragsholder.
Einar Gerhardsen preget gjenoppreisningen av Norge etter krigen og blir av mange betegnet som den mest betydningsfulle politikeren på 1900-tallet. Han ble kalt Landsfaderen.
Norge under Gerhardsen (1945-1965)
Den felles fienden under den tyske okkupasjonen svekket klassestridighetene som hadde dominert i mellomkrigstiden. Arbeiderpartiet fikk rent parlamentarisk flertall ved det første etterkrigsvalget og brukte sin innflytelse til å starte innføringen av en sosialistisk planøkonomi. Motstanden mot planøkonomi fra borgerlig side, sammen med Norges sikkerhetspolitiske allianse med USA, førte imidlertid til at det økonomiske systemet forble grunnleggende kapitalistisk. Under gjenreisningen ble økonomien styrt av strenge statlige reguleringer, men fra begynnelsen av 1950-årene fikk det private næringslivet friere vilkår, og velferdsstaten ble bygd ut. Goder som privatbiler, husholdningsmaskiner, vannklosetter, fjernsyn og feriereiser ble tilgjengelige for nesten alle. Norsk industri og skipsfart nøt godt av oppgangstider i internasjonal økonomi, og det ble investert mye i kraftkrevende storindustri. Samtidig skjedde det en omfattende modernisering av landbruk, skogbruk og fiske. Økonomisk bar perioden preg av en kontinuerlig sterk årlig vekst på over tre prosent i hele Vest-Europa. Veksten førte til at arbeidsløsheten ble avskaffet og fattigdommen drastisk redusert.
Staten satset sterkt på undervisningssektoren, slik at langt flere enn tidligere fikk utdannelse ut over grunnskolen. Kulturelt var dette NRK-monopolets storhetstid, nesten hele befolkningen ble bundet sammen av de felles erfaringene som mediene gav dem.
De sterkeste protestene mot arbeiderpartistyret i 1950-årene kom fra kristenfolket, som mislikte arbeiderbevegelsens liberale syn på prevensjon, seksualmoral, abort og kristendomsundervisningen i skolen. Ellers var folk på venstresiden misfornøyde med opprustningen og atomvåpenpolitikken i NATO, og noen av dem stiftet Sosialistisk_Folkeparti (Senere Sosialistisk venstreparti/SV) i 1961.
Statistikk som bygger på oppgaver fra arbeidsformidlingen gir ikke noe fullstendig bilde av den totale arbeidsløshet, da det er en frivillig sak om en person som er arbeidsløs vil melde seg ved arbeidskontorene.
Sosial trygd og omsorg som kom til under Gerhardsens tid
Ut ifra disse opplysningene ser du Velferdsstaten, Norge. Du ser alle trygdene som har blitt innført opp gjennom tidene, og som videre peker på den stigende statistikken som du ser ovenfor. Gjennom tidene og helt til nå har alle vært enige om å ta vare på velferdsstaten, Norge. Dette ser du stemmer ved at statistikken viser at offentlige utgifter til sosiale formål øker og øker hele tiden.
• Fra 1. januar 1971 ble arbeidsledighetstrygden inkorporert i folketrygden.
• Barnetrygd ble innført i 1946.
• De forskjellige ulykkestrygder ble avløst av en felles yrkesskadetrygd ved lov om yrkesskadetrygd av 1958, som trådte i kraft 1. januar 1960.
• I 1961 ble trygden utvidet til å omfatte befal og menige i forsvaret.
• Fra 1. januar 1971 kommer nye yrkesskader inn under folketrygden, og utgiftene inngår i folketrygdens sykestønad, uførepensjon og etterlattepensjon.
• Alderstrygd ble innført i 1936 for alle ved fylte 70 år.
Fra 1. januar 1967 ble alderstrygden inkorporert i folketrygden.
• Uføretrygd ble innført i 1960.
Uføretrygden ble inkorporert i folketrygden fra 1. januar 1967.
• Forsørgertrygd for barn ble innført ved lov av 1957, og ordningen ble noe utvidet i 1963.
• Enke- og morstrygd trådte i kraft fra 1965.
Denne forsørgertrygden ble inkorporert i folketrygden fra 1. januar 1967.
• Lov om folketrygd ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft 1. januar 1967. Folketrygden avløste den tidligere alderstrygd, uføretrygd, enke- og morstrygd, forsørgertrygd for barn, samt attføringshjelpen. Fra 1., januar 1971 ble også syketrygden, arbeidsledighetstrygden og yrkesskadetrygden innlemmet i folketrygden. Folketrygdens formål er å gi støtte ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Trygden yter også støtte til ugifte mødre.
Folketrygden omfatter - med få unntak – alle som er bosatt i landet.
• Pensjonstrygd for sjømenn ble vedtatt i 1948, pensjonstrygd for skogsarbeidere i 1951 og for fiskere i 1957. Etter at folketrygden ble innført er pensjonstrygdens hovedoppgave å yte alderspensjon til personer under 67 år. Pensjonsalderen i de tre ordningene er henholdsvis 60 år (med visse unntak), 63 år og 62 år. I enkelte tilfeller kan det ytes etterlattepensjon.
”Norge i verden”
Ute i verden var det like etter 2. verdenskrig fred før konflikten mellom sovjetunionen og USA overtok med den kalde krigen og en rekke ”stedfortrederkriger”. Norge godtok Marshallhjelpen fra USA i form av gaver og lån sammen med 18 andre vest europeiske land. Dette førte også på lang sikt til en bedring av økonomien.
Norge gikk inn i FN og NATO og velger derfor side i den kalde krigen. Både militært og politisk utgjør deltakelsen i NATO-samarbeidet kjernen i norsk sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig at NATO opprettholder sin sentrale stilling i europeisk sikkerhet, fordi vi som fullverdig medlem kan delta helt ut i samarbeidet.
1940-årene
• Tiåret overskygges fullstendig av andre verdenskrig som herjer bortimot hele verden i snaue 6 år, og etterlater seg enorme ødeleggelser, og arr som aldri vil gro
o Nürnbergprosessene gjennomføres etter krigen.
• FN, NATO og Europarådet opprettes
• Staten Israel og Folkerepublikken Kina opprettes.
• Den kalde krigen innledes med blokaden av Berlin.
1950-årene
• Korea-krigen raser fra 1950-1953
• Sovjetunionen og Storbritannia får atomvåpen
• Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 nasjoner og gis medlemskap i NATO
• Militæralliansen Warszawapakten ble opprettet
• Opprør i Ungarn, som ender med at Warszawapakten invaderer landet.
• Suezkrisen utspiller seg
• Det europesiske fellesskap (EF) trer i virksomhet.
1960-årene
• Cubakrisen ryster verden.
• Vietnamkrigen bryter ut
• Seksdagerskrigen bryter ut og vinnes av Israel.
Kilder: http://no.wikipedia.org
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/234937/234938/422126/Norge-og-NATO.html?id=271584
http://historie.cappelen.no/historie2/kap10/
http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialistisk_Folkeparti
http://www.ssb.no/histstat/hs1978/hs1978.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar