Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland


Hun ble født 20. april 1939 i Bærum, hun er datter av tidligere statsråd Gudmund Harlem og Inga Brynolf.
9. desember1960 giftet hun seg med forsker og Høyre mann, Arne Olav Brundtland (født i 1936)
Hun var ikke engang fylt 1 år da andre verdenskrig brøt ut i Norge, hun og hennes bror bodde store tider av denne perioden i Sverige hos sin mormor. Foreldrene hennes var sterkt antinazistisk og var aktive i motstandskampen, de fulgte Nygaardsvold- regjeringen til Tromsø.

Som bakgrunn har hun:
• Medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 1936
• Master of public health- Harvard University, USA, 1965
• Miljøvernminister 1974-1979
• FN’ s kvinneår, hun ble valgt som nestleder for Arbeiderpartiet, som den første kvinnelige, 1975
• Generalsekretær i WHO (worlds helath organisation), 1998

Hun er kjent for å være Norges første kvinnelige statsminister. Hun satt som statsminister i 3 perioder;
• 4. februar 1981- 14. oktober 1981
• 9. mai 1986- 16. oktober 1989
• 3. november 1990- 24. oktober 1996



Hun ble sett på som en kvinne med sterke meninger og holdninger, med andre ord en hard kvinne, men som samtidig kunne felle en tåre i all entusiasmen.
Hun er kjent for å ha heftige diskusjoner med tidligere statsminister Kåre Willoch, som satt som statsminister mellom Gro’s første og andre periode som statsminister. Hun ga politikken en miljø- og kvinnepolitikk som også ble gjeldende internasjonalt.



På 1980 tallet var det jappetid i både Norge og resten av verden. Det at det var lett å lånefinansiere et høyt privat forbruk og det skapte jappetida. Staten hadde store oljeinntekter, men tidlig i 1986 skjedde det et dramatisk fall i oljeprisene, og økonomien måtte strammes inn og Willoch regjeringen kom med en tiltaksplan. Blant annet skulle bensinavgiften økes, og Ap var blant dem som kritiserte tiltakene mest. Regjeringen viste ikke spesielt mye vilje til kompromiss om tiltakene og det førte til at Ap stemte mot forslaget. Willoch bestemte seg for å stille kabinettspørsmål, som ble et nederlag for dem, og Gro ble statsminister i 1986.

Foran stortingsvalget i 1993 viste det seg at de økonomiske snuoperasjonene som Gros regjeringer hadde gjennomført etter 1986 hadde gitt resultater. Med at renten hadde blitt lavere og reallønna hadde økt.

Landbruk
Igjennom hele etterkrigstiden har det gått nedover med det norske landbruket og Gros statsministerperioder er ikke noe unntak. Det blir færre gårdsbruk med husdyr, men en trend siden Gros statsminister periode er at det er stor oppgang i kylling produksjon.



Arbeidsledighet, sosiale forhold og velferd under Gro Harlem Brundtlands tre regjeringsperioder (1981, 1986-89 og 1990-96)

Brundtland overtok partiledervervet i Arbeiderpartiet for første gang i april 1981, etter at landets største parti var truet. Nordli, som da var statsminister måtte gå av på grunn av sykdom. Det endte opp med at Gro Harlem Brundtland overtok regjeringen som Norges første kvinnelige statsminister. Som statsminister ga hun politikken en miljø- og kvinneprofil som også gjorde seg gjeldende internasjonalt. Hun var sterkt opptatt av hva som kunne gjøres for å unngå uønskede svangerskap. Samtidig var hun opptatt av helsespørsmål og barnas velferd. Under hennes første periode som statsminister skjøt industrien og utflyttingen fart, samtidig som det ble nye og økende oljeinntekter. Det var en del arbeidsledighet I denne perioden, men sank ikke før Willoch kom til makten.

Gro Harlem Brundtlands andre regjeringsperiode var fra 1986-89. Perioden fra 1987 preget en sterkere økonomisk innstramming enn den hun hadde felt Willoch på I 1986. Dette førte til at arbeidsledigheten økte eksplosjonsartet til rekordnivået på offisielle 180 000 i 1993. Under denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Etter dette begynte EFs valutasamarbeid å føre lavere renter, økende oljepriser og det ble synkende arbeidsledighet i Norge. Under sin andre regjeringsperiode lanserte hun ”kvinneregjeringen” med over 40 prosent kvinner. Etter dette har alle regjeringer hatt en kvinneandel på minst 40 prosent. I de siste ti årene har kvinneandelen blant stortingsrepresentantene økt kraftig, men stagnerte litt på 36 prosent ved de to siste stortingsvalgene fram til 2004.



Hun ble statsminister igjen for tredje gangen i 1990-96. Det var under denne perioden at hennes gjennomførte regjeringer etter 1986 endelig hadde gitt resultater. Renten var blitt lavere, reallønnen hadde økt og arbeidsledigheten hadde sunket.



Arbeidsledigheten i prosent fra 1980.
Under den kraftige vekstperioden falt arbeidsledigheten ned til ca. 2 %. Den holdt seg på dette nivået ut 1987, for så stige raskt opp til etterkrigstidens høyeste nivå på ca. 6 % i 1992. Men sank på slutten av Brundtlands siste regjeringsperiode som resultat av hennes tidligere perioder etter 1986.



”Norge i verden”
Gros regjeringstid fra 1986-89 var preget av jappetid, som blant annet førte til hennes regjeringsperiode. Men også av Tsjernobyl-ulykka 26. april i 1986, som spredde relativt mye radioaktivt nedfall over Norge.

Gros regjerings periode fra 1990-96 inneholdt en EU av stemning i 1994 der Gro var sterkt involvert på ja-siden. Men hun rettet seg etter folkets nei, og var med på å utforme EØS-avtalen i sted for EU-medlemskap.
I 1990 til 1991 var Norge med som en av koalisjonsstyrkene i Golfkrigen i Irak.
Osloavtalen fra august i 1993 var et gjennombrudd i forhandlingene mellom Palestina og Israel.
Norge deltok med 4400 soldater til United Nations Protection Force(UNPROFOR) i Bosnia- krigen på første halvdel av 90-tallet. Norge bidrog da med feltsykehus, logistikkbataljon, trafikkstyringsavdeling, helikopteravdeling og observatører.